TERRA KERAMIKK
Solberg og Svendsen 1946-1956

 

 

«Terra Keramikk» var i andre halvdel av 1900-tallet et begrep i Drammen. Verkstedet forsynte gjennom tiår etter tiår Drammen, Norge og deler av verden ute med keramikk i de fleste fasonger og med frodig dekor. Da den siste pottemaker i 1988 stanset dreieskiva i Tollbugata 18 for godt, var en æra over. Det var nok mange som fikk med seg akkurat det, men hvem visste hvordan alt hadde startet? – Det var på et helt annet sted og i en ganske annen tid.

Verdenskrigen raste i Europa, Norge var okkupert av tyskerne, og Aaserud Teglverk og Keramikk A/S i Solbergelva hadde akkurat kommet seg etter en ødeleggende brann i mars 1942. Som to nye medarbeidere til bedriften kom Bernt Bærem Svendsen og Anton Lae Solberg i 1943 og ble arbeidskamerater. Forholdene for keramikkproduksjon var selvsagt ikke optimale da. Bernt Bærem Svendsen forteller: «… Dette var et nytt fag og en ny teknikk. Hvit glasur var mangelvare, så blyglasuren ble laget på stedet. Så vidt jeg husker ca. 50% mønjepulver, resten finmalt kvarts og feltspat rørt ut i vann. Glasuren ble lys- til mellomgrå. Derfor var det begrenset hvilke farger som slo igjennom. Fra 1946 fikk vi hvite glasurer og bruken av farger nesten ubegrenset. …», men tidene til tross, de ville prøve seg på egenhånd da krigen godt og vel var over.

 

I de første årene etter andre verdenskrig var behovet for og ønsket om bruks- og pyntegjenstander til hjeminnredningen stort. Det hadde den følge at norsk næringsliv fikk innslag av mange hundre små og store virksomheter som alle arbeidet med å gjøre leire om til nyttig og estetisk brukskunst. Mange keramikere og verksteder lyktes i starten med den tekniske og kunstneriske utfordringen som var forbundet med keramikkproduksjon, andre var ikke like dyktige. På slutten av 1950-tallet var flesteparten av de tallrike keramikkvirksomhetene forlatt. Nye eller mer holdbare materialer, billig import og rasjonell industriell produksjon bidro betydelig til det. Merket «Terra Keramikk» skulle imidlertid vise seg seiglivet; det besto gjennom 42 år.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bernt Bærem Svendsen var født i Kristiania 30. oktober 1915. Han hadde solid utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole. Sin aller første jobb fikk han i Forenede Annonsebyråer i Oslo høsten 1940. På tegnekontoret ble det snart lite å gjøre, og han ble arbeidsløs. Etter et mellomspill fikk han høsten 1943 jobb som dekoratør ved Aaserud Teglverk og Keramikkfabrikk. Han giftet seg 17. mai 1944 med Lillemor Mjøs, og de nygifte slo seg ned i Solbergelva, tett ved hans arbeidsplass.

 

Disse fatene er signert Anton Lae Solberg.

 

Anton Lae Solberg var født i Skien 6. november 1914 og tok artium i Drammen 1934. Han hadde siden barneårene hatt interesse for tegning, og etter befalsskole gikk også Solberg Statens håndverks- og kunstindustriskole hvor han var elev av Per Krogh og Olaf Willums i 1935. Etter lærereksamen i 1938 ved Oslo Lærerskole gjennomførte han pedagogiske studier i Danmark. Han var representert på Høstutstillingen i 1935, 1937, 1939 og 1946.

Keramikkproduksjonen ved Aaserud Teglverk hadde gode relasjoner til SHKS, så det er grunn til å tro at det var denne forbindelsen som ført Solberg til Aaserud i 1943. Men før han kom til drammensområdet, hadde han før krigen vært lærer i Skjeberg.

 

 

«Solberg og Svendsen» startet sin virksomhet etter jul 1946. Sammen klarte de to kompanjongene å skaffe penger nok til utstyret og alt som skulle til, og fra januar 1947 fikk de leie romslige lokaler til et keramikkverksted i underetasjen i kjøpmann Johs. Moens nybygde hus på Spikkestad. Til driften av verkstedet var de av kommunale myndigheter bevilget 11 000 Watt. Familien Bærem Svendsen fikk fra mai samme år leie en moderne leilighet med to værelser, kjøkken og bad i samme bygg.

Første gang firmanavnet sees offentlig i en stillingsannonse, var i Drammens Tidende 15. mars 1947. Den første dokumenterte skriftlige bestilling på varer er datert 16 dager seinere, 31. mars. I nevnte annonse ble det søkt etter en «ung gutt til vårt keramikkverksted». I juli samme år ble det på nytt søkt etter en ung gutt til verkstedet. Nå hadde verkstedet fått telefon og averterte med det: Spikkestad 46b. (Johs. Moen hadde 46a.) Allerede på det tidspunktet hadde Spikkestad keramikkproduksjon drevet av Olav Wilhelmsen, så det lille stedet var ikke ukjent med kreativ virksomhet. – «Terra Keramikk» ble snart det nye navnet som firmaet kom til å benytte for all tid fremover. Terra er latinsk for ‘jord el. land’.

 

Vasene på hver side, BBS. Vasene i midten, ALS.

 

Solberg og Bærem Svendsen fikk høyst trolig ansatt en ung gutt sommeren 1947, og da Terra Keramikk annonserte etter medhjelpere 9. januar 1948, søkte firmaet spesielt etter «tegneinteressert gutt eller pike» til en begynnerplass i verkstedet. Det gikk så vidt bra de første etterkrigsårene at de snart var seks i arbeid. Innen 1950 hadde firmaet hatt minst ni stillingsannonser på trykk i Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Det vitner om betydelig aktivitet. Boken Det norske næringsliv oppgir i 1951 at Terra Keramikk da hadde sju ansatte og 80 m² til disposisjon. Vi vet ikke – men skulle så gjerne ha visst – hvem de alle var, de som på hver sin måte ga bidrag i dette energifylte stykke lokal håndverkskunsts historie.

Med stor entusiasme og skaperglede hadde de to kompanjongene tatt fatt på oppgaven med å stille etterkrigstidens hunger etter det vakre. Enten produksjonen var prydgjenstander eller bruksgjenstander ble det hele tiden lagt vekt på å holde høy kunstnerisk standard i både form og farge. De frodige dekorasjonene er glade, lyse og livlige, med sikker tegning og behagelig koloritt.

 

Bruksting, BBS

 

Det ble dekorert på pipeleirebunn med gjennomsiktig glasur, og på rå tinnglasur (fajanse). Varene ble solgt over det meste av Norge, med hovedvekt på Oslo. Verkstedet leverte gjenstander etter ønske og bestillinger, med og uten inskripsjoner. Det kunne være gaver med navn og personopplysninger, og premier i idrett eller andre konkurranser. Og f.eks. blomstervaser kunne leveres med og uten blomsterdekor. Kundene fikk det de ønsket.

Familien Solberg hadde bosatt seg i Fjellheimgaten 5 allerede under krigen. Først fra 1947 fant man i avisene annonser som viste at Solberg også på sin hjemmeadresse var kontaktperson for firmaet «Solberg og Svendsen». En må tro at det hadde tatt noe tid å få installert telefon der. Solberg må fra starten av ha reist til Spikkestad på jobb hver arbeidsdag, men tidlig på 1950-tallet gikk han i gang med en separat avdeling i Drammen. Deler av produksjonen ble da lagt til et lokale på Brakerøya. En avisannonse i Drammens Tidende 16. mai 1950 forteller at nå var Terra Keramikk (Solberg) å treffe på et telefonnummer i Fjellheimgaten 5. I august året etter ser vi av ny annonse at virksomheten drives i Tomtegangen 12. Gamle kart viser at Tomtegangen 12 var en gård på hjørnet av Tomtegangen og Fayegaten, i kort gangavstand fra Solbergs bolig. Nye kart viser at Tomtegangen siden ble nedbygd og forsvant som gate.

 

Disse fatene er signert Anton Lae Solberg.

 

Det fremstår som uklart hvorfor virksomheten ble delt i to. En av grunnene var at kjøpmann Moen trengte lagerplass for butikken sin. Han overtok først omtrent en halvpart at kjelleren. Etter hvert trengte han hele kjelleren. Virksomheten måtte dermed skaffes plass et annet sted. Dessuten kan det ha vært reiseveien som rett og slett ble for lang for Solberg. Olsokdagen i 1941 hadde han giftet seg med Bertha-Helene Mosberg fra Kongsvinger. De to hadde truffet hverandre under gymnastiden på Latinskolen i Drammen, der begge tok artium på reallinjen i 1934. Ved ekteskapsinngåelsen var Bertha-Helene provisor ved Bragernes Apotek. Hun var ansatt ved ulike apotek i Drammen i årene fremover. Seinsommeren 1950 hadde paret to barn, og med begge forsørgere i utearbeid var det nok langt mer bekvemt for familielivet at Solberg hadde sin arbeidsplass like ved hjemmet.

Høsten 1951 ble Bærem Svendsen innkalt til militær repetisjonsøvelse. Det var fortvilende ubeleilig for ham, for det var nettopp i september-oktober at grunnlaget ble lagt for julesalget som var den viktigste inntektskilden. De to han han hadde i arbeid, måtte permitteres. Noe fikk han produsert fra november og utover, men utpå sommeren året etter, i den stille perioden, trengte Bærem Svendsen en ekstrajobb. Keramikkproduksjonen på Spikkestad var ingen sikker inntektskilde for en forsørger som han som i starten av femti-tallet hadde fire mindreårige barn å forsørge. Han måtte se seg om etter en måte å skaffe familien sikrere inntekt. I Oslo ble han sommeren 1952 tilbudt jobb i Postverket. Den tok han, og i Postverket var han forankret resten av sitt yrkesliv. I noen år, etter daglig å ha kommet fra jobb i Oslo, arbeidet han på keramikkverkstedet om kvelden hjemme på Spikkestad, men tiden var i ferd med å renne ut som keramiker også for ham.

 

Fatene på hver side, ALS. Fatene i midten, BBS.

 

Gjenstandene ble solgt dels i verkstedet, og dels hadde Terra selgere som reiste og solgte til forretninger. Oslo adressebok 1947 og 1954 viser at helt siden 1947 hadde Terra hatt først én agent i Oslo, Erling Astrup, Kongens gate 6; fra 1953/54 også Arvid Jernquist, Parkveien 3. Det kan i dag ikke gis noe tall for Terra Keramikks totale produktvolum, men dette nevnte, og det høye antall ansatte på det meste, må tolkes som at produktene har vært etterspurt og omsetningen derfor betydelig.

 

‘Blonde piker i nasjonaldrakt’ var en motivkrets Anton Lae Solberg dyrket. Brødrene Vaaten tok siden opp den samme motivkretsen.

 

Virksomheten ble drevet inn i 1950-årene, men i mars -55 annonserte Terra Keramikk opphørssalg. Årsaken var den samme som rammet det meste av norsk keramikkproduksjon, at konkurransen fra utenlandsk import var økende, og at selve produksjonen ble mer og mer komplisert. I 1953 ble Anton Lae Solberg dessuten trebarns-far. Han valgte å benytte sin lærerutdanning til å gå inn i skolen og ble ansatt ved Rødskog skole i 1956. Familien flyttet til en nybygd tomanns-bolig i Bjørkelia på Gulskogen. Under hans tid ved Rødskog skole vant elevene hans (og han selv) både nasjonale og internasjonale konkurranser om beste barnetegninger. Han tegnet og malte skolens nye fane som ble innviet 17. mai 1955.

Sommeren 1962 flyttet Solberg-familien videre: fra Drammen til Lillesand; seinere til Brandbu. Begge steder fortsatte Anton Lae Solberg kunstnerisk virksomhet ved siden av sitt virke i skolen. Grafikk, maling, skulptur og keramikk var hans fritidsbeskjeftigelser gjennom alle år. Han tegnet i alt åtte faner, og leverte mange bokillustrasjoner, bl.a. til Den norske Turistforenings årbok.

 

En sterk koloristisk kontrast til fatene ovenfor. ALS

 

«Å se mitt sinn og mine hender sette spor, det er min glede», var det Anton Lae Solberg ønsket seg i livet. Jo, sporene lever. Keramikk med hans signatur fra Terra-tiden er det ikke lett, men fortsatt mulig, å komme over i drammensområdet i 2023. Og det lever ennå tidligere Rødskog-elever som i dag husker ham fra 50-tallet. – Anton Lae Solberg døde i Røykenvik 6. april 1982. Han er gravlagt ved Dovre kirke.

Bernt Bærem Svendsen kom etter Terra-tiden til å forsørge familien med arbeid i postverket. En levende interesse for historie hadde han hatt med seg helt fra barndommen av, så da Røyken historielag ble stiftet i januar 1966, var han en av medstifterne. Fra 1973 til 1985 var Bærem Svendsen formann i laget; nestformann mange år både før og etter det. Videre var han den ene av to redaktører for den 309 sider tunge boken Buskerud og Telemark i nær fortid (1983). I 1995 fikk han som en av få premie for sin velskrevne og fyldige minneoppgave i en landsomfattende konkurranse. Videre var han hele livet levende interessert i keramikk, dessuten også i mennesker og nærmiljøet sitt. Han var bl.a. formann i Spikkestad vel i tre år. Gjennom alle år fløt det fra hans hånd en strøm av tegninger for ulike formål. – Bernt Bærem Svendsen døde 1. april 2001.

 

Et studium av det som er for hånden av gjenstander, etterlater et inntrykk av at det ikke kan ha vært noen overenskomst mellom de to keramikere om at gjenstandene skulle signeres med et uniformt uttrykk. Det lille knippet signaturer som er vist ovenfor, og som ikke antas å være en komplett eksempelsamling, viser en flerhet av løsninger. Som Svendsen kunne Solberg signere med initialer og årstall, men Solberg går ellers ulike veier. Han har i noen grad påført opplysningen om opphavssted ‘Norway’. Det kan tolkes på minst to måter: Enten er gjenstandene tiltenkt et utenlandsmarked, eller opplysningen kan kanskje være markedsført som et salgsfremmende kvalitetsstempel ved de tider norske produsenter begynte å bli tungt utfordret fra utlandet.

Heller ikke opplysningene i Solbergs nummerering er lett å ta til seg i ettertid. Det kan se ut som om noen gjenstander er nummerert som plassering i en serie, mens andre gjenstander er nummer i et antall av like produkter. Og spørsmålet om hvordan arbeidsfordelingen var mellom de to lederne og deres ansatte – og hvem det var som til slutt faktisk signerte – dukker opp, men kan ikke besvares.

 

Bordplater. ALS

 

Den mest omfattende, skrevne fremstilling om norsk keramikk, keramikere og deres signaturer finnes i boka Moderne antikviteter. Norsk keramikk, signaturer og merker fra 2000. Den omtaler 113 virksomheter. Hvis man skaffer seg nevnte bok i den hensikt å lese seg opp på «Solberg og Svendsen», vil man bla forgjeves. Det må skyldes at forfatterne ikke har hatt noen kunnskaper om disse to sin virksomhet. Ovenstående tekst er en håndsrekning til dem som søker denne kunnskapen – og som mener at den bør tas vare på for ettertiden.

 

KILDER som ikke er oppgitt i teksten:

Muntlige kilder:
Ragnhild Hofgaard (Bernt Bærem Svendsens datter) februar/mars 2023. Hun har tatt fotografiene av sin fars keramikk. Svendsens datter Siri Randers-Pehrson har også bidratt med nyttige innspill.
Tore Solberg (Anton Lae Solbergs sønn) april 2023. Med tre unntak har han tatt fotografiene av sin fars keramikk.

Skrevne kilder:
Brendel, Leif A. (red.): Norges apotek og deres innehavere, bd. VII, 1972
Olsen, Astrid og Rolf Simeon Andersen: Moderne antikviteter. Norsk keramikk, signaturer og.
            merker 1900-1960, 2000
Svendsen, Bernt Bærem: Minneoppgave for eldre, i Røyken Historielag, Årbok for 1997
Undheim, Børge: Ætta frå Søyland, 1993

Buskeruds Blad 25.7.1947, 9.1.1948
Drammens Tidende 15.3., 23.8.1947, 9.2., 20.5., 27.5., 14.7.1948, 16.5.1950, 23.9.1954, 3.3.,
            22.4.1955, 27.8.1959
Fædrelandsvennen 16.6.1962
Glåmdalen 29.4.1967
Hadeland 14.4.1984, 17.4.1982, 19.1.1984, 24.1.1984
Lillesandposten 23.11.2018

Illustrasjonene foregir ikke å være et representativt tverrsnitt av de to keramikeres totale produksjon.

Dekorasjonen er lagd av Anton Lae Solberg.