TERRA KERAMIKK
Brødrene Vaaten 1956-1988
-Jeg ønsket helst å lage ting som var vakre både i form og dekor, men det var dessverre ikke slike ting som solgte best.
Dette var Arne Vaatens hjertesukk overfor DT&BBs journalist Oddbjørn Lervik i juli 2000 om sin tid som eier og driver av keramikkverkstedet «Terra Keramikk». På det tidspunktet hadde virksomheten opphørt for mange år tilbake. Da Vaatens «Terra Keramikk» var på sitt mest aktive, var verkstedet vel den eneste kunst- og håndverksbedrift med produksjon av noe omfang i vårt lokalmiljø. På den måten hadde den også bak seg en historie som, i det minste for lokalmiljøet, var sjelden da det var slutt.
Asjettene er 18 cm i diameter. Det ser ut som om Vaaten har trykt motivet på de to ytre. Den midtre er håndmalt. Dette er dekorasjonsteknikk som ikke anses som typisk for ham.
Denne iherdige arbeider i keramikernes vingård hadde levd med å være underkjent og tilsidesatt av smaksdommerne. Den store anerkjennelsen fikk han aldri mens han drev på, men det endret seg i ettertid. Intervjuet med avisa ble gjort i anledning av en nettopp utkommet bok: Moderne antikviteter, norsk keramikk, signaturer og merker 1900-1960. Boka tok grundig for seg norsk keramisk produksjon gjennom 60 år. I denne fikk Vaaten oppleve å bli plassert side om side med 110 andre keramikere, hvorav bare noen få var fra Buskerud. Anerkjennelsen kom på trykk først tolv år etter at han hadde lagt ned virksomheten i Tollbugata 18.
Men det hadde ikke startet der; Vaaten kom praktisk talt til et dekket bord. Hans oppgave ble å videreføre både et innarbeidet verksted og firmanavn.
Fatenes format er mer ulike enn hva som framgår av fotografiene.
Keramikkverkstedet «Terra» skrev sin historie helt tilbake til nyttårstider 1946 da Bernt Bærem Svendsen og Anton Lae Solberg startet virksomheten på Spikkestad, først under navnet «Solberg og Svendsen», men snart «Terra Keramikk». De to kompanjongene drev sammen fram til 1956 da de valgte å gå hver sin vei videre.
Før brødrene Vaaten overtar helt, ser vi at keramikeren Arvid Furuheim melder et nytt «Terra Keramikk» til firmaregisteret i Drammen, det var i juli 1956. Han hadde i flere år tilhørt staben i «Elle keramikkfabrikk» i Drøbak, men må ha blitt knyttet til virksomheten i Drammen midt på 50-tallet i en periode. For vi ser av en ekteskapslysning at da han giftet seg høsten 1956, bodde han i Tomtegangen 1; det gjorde også flere andre drammensere. Furuheims virksomhet i «Terra» er uklar, men det ser ut som om han i det minste har vært en fødselshjelper for de nye eierne og driverne. Som Solberg og Svendsen la også Furuheim sin keramikkinteresse bort, for på 60-tallet finner vi ham som forsikringsinspektør. Vi legger også merke til at i Adressebok for Vestfold og Drammen 1956 er Terra Keramikk oppført med Thor Johansen som leder.
Arne Vaaten kom inn i virksomheten i 1956/57 i lokalene i Tomtegangen 12, med en virksomhet som ikke skapte overskrifter i byens aviser før det var gått en god del år. Firmaet hadde et ubekreftet eierforhold en stund, men i juni 1970 melder han til firmaregisteret i Drammen at han har opprettet et firma med formål produksjon og handel med ham som innehaver. Han hadde sin bror Knut med.
Det ble altså brødrene Arne og Knut Vaaten som kom til å videreføre virksomheten videre. Den yngre bror Arne skulle egentlig bli modellsnekker, men fordi han kunne tegne, ble han hanket inn i lære hos keramikeren Jens von der Lippe som drev keramikkverksted i Wessels gate 3 i Oslo samtidig som han var lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Vaaten var hos von der Lippe på dagtid 1944-1948.Ved siden av dette fikk han undervisning i tre av årene på ‘Statens’ på kveldstid. Deretter arbeidet Vaaten en kort tid sammen med Kåre Berven Fjeldsaa i hans verksted i gymsalen på Munchs nedlagte pensjonatskole på Blommenholm. Da han var klar for å stå på egne bein, startet han sammen med sin bror egen virksomhet i det gamle bryggerhuset til Lierutsikten restaurant på toppen av Lierbakkene i 1950. Det var nettopp da behovet for større plass meldte seg at brødrene fikk overta lokalene og firmanavnet til den tidligere «Terra Keramikk» i Tomtegangen. Heller ikke der var plassen stor nok, så de ble en tid nødt til å drive på to steder ved at dreiningen og formingen foregikk i kjelleren til Arne Vaatens privatbolig i Tranby, mens det dekorative arbeidet, brenningen og glaseringen foregikk i Tomtegangen.
Ganske tidlig fikk verkstedet en stor kundekrets, langt utenfor Drammen/Lier. Ja, sågar til USA ble det etablert en fast eksportert av særlig urner. De var gjerne dekorert med helnorske motiver med blonde bondejenter i flagrende og fargerike stakker, et antrekk som vel høstet anerkjennelse enhver 17.-maidag både i USA og Norge, og er det ikke også Peer Gynt vi får øye på flere steder? Alltid er disse friske, unge menneskene plassert i et vakkert landskap der hvite bjerkestammer er stilt opp i for- eller bakgrunnen, eller vi blir tilbudt ei tjærebredd tømmerkoie blant grønnsværet der et blinkende blått tjern former forgrunnen, og fjerne blåner danner bakgrunnen. Dette var temaer som ble gjentatt i ulike varianter på alle slag gjenstander. Fargebruken var akkurat noe for kunder med preferanse for sterke og friske farger. Motivene er gjenkjennelige fra Solberg og Svendsens tid.
Det ble denne motivkretsen som mer enn noen annen dekor kjennetegner Knut og Arne Vaatens keramikk, men også mange delikate urner, vaser og fat med abstrakt dekor risset inn i den hvite tinnglasuren, kan leilighetsvis påtreffes i brukt- og antikvitetsforretninger. Hvit tinnglassur var typisk for Jens von der Lippe; han hadde skolert sin elev grundig.
Etter hvert som virksomheten økte, ble det Arne (1928-2001) som sto for produksjonen, mens Knut tok seg av det forretningsmessige. Etter noen år måtte Knut (1925-1995) gi seg av helsemessige årsaker, og broren Arne melder på nytt til firmaregisteret i 1972 at han tar over alene. Gjenstandene deres er tidligst signert med «Br. V», seinere med «Terra».
På Brakerøya holdt «Terra» på til 1976. Også her ble lokalene for trange, og da motorveibrua dessuten begynte å forsyne seg med byggegrunnen i området, ble det skaffet større lokaler for tredje gang. Det var bevis nok på at virksomheten på det tidspunktet var liv laga. I de ledige lokalene etter Einar Osmarks tidligere speilfabrikk i Langes gate på Strømsø, med adresse til Tollbugata 18, fant virksomheten den plass som skulle til. Der investerte Arne et betydelige beløp i ominnredninger og modernisering, med verkstedet i en rommelig første etasje, i annen etasje et utstillingslokale for gjenstander. I alt sto da 120 m2 plass til disposisjon. I tillegg til dette åpnet han i tilknytning til «Pottemakerens hus» i 1981 et eget kunstgalleri «Terra Galleri» der også andre kunstnere og kunsthåndverkere ble invitert til å stille ut. Arne Vaaten var skeptisk til betegnelsen ‘keramiker’ eller ‘kunstner’; det var ‘pottemaker’ han ville bli kalt.
«Terra Keramikk» ble vel mest kjent som leverandør av idrettspremier til klubber over hele Østlandet. En må vel nærmest ha levd på en annen planet om en ikke på noe tidspunkt i livet i det minste har fanget med øynene ett eller annet av det «Terra» sto bak av urner, vaser, fat, boller, askebegre etc. Jevnt over var 70-80 prosent av produksjonen premier til bruk innen idretten og annen lagsvirksomhet, og mange er nok de hjem som fortsatt har én eller flere slike premier eller gjenstander på sin inventarliste. De største leveransene til klubber kunne være på opptil 500 stk. av én og samme premie (f.eks. minnebegre i turrenn på ski). Det spesielle var at fra dette verkstedet kunne man få genuint designede premier med navn, dato og begivenhet påmalt til en for foreningene rimelig penge. Men også rene gaver og suvenirer ble lagd på bestilling.
Denne spesielle interessen for idrettspremier hadde vel sine røtter i Vaaten-familiens store interesse for aktiv idrett. Brødrene hadde en aktiv karriere i unge år, og keramikkproduksjonen løp parallelt med virksomhet i Lier Idrettslag. Det var da også til Lier Idrettslag de første gjenstandene gikk. Dermed var det vel helt naturlig at en helg i januar hvert år i perioden 1980-1988 sto bedriften som sponsor bak et betydelig innendørs friidrettsstevne i Drammenshallen, de såkalte «Terralekene». Dette var et arrangement som samlet flere hundre deltakere – mange på høyt nivå – fra hele Østlandet og som IF Sturla og Konnerud IL var teknisk arrangør for. Bestemannspremien hvert år var selvfølgelig «Pottemakerens premie». Før det – i oktober 1979 – sto de også som sponsorer bak «Terra Keramikk’s løp» på Travbanen.
Vasene/urnenes format er mer ulike enn hva som framgår av fotografiene.
Samleren og journalisten Oddbjørn Lervik påpekte i intervjuet som er referert ovenfor at ‘i den siste tiden hadde samlere begynt å fatte interesse for Vaatens fat, vaser og urner. Plutselig har man oppdaget at dette jo er praktfulle kunstgjenstander’. Det var kanskje å ta litt hardt i. Mye av det først brødrene og siden Arne alene lagde, ble preget av hastverk, men de beste tingene holder mål. Det var nok helst disse han hadde i tankene da Arne Vaaten i intervjuet lettet oppsummerte følgende: – Det er moro at tingene mine endelig får den anerkjennelse de fortjener.
KILDER
Drammens Tidende & Buskeruds Blad 19.7.1969, 19.6.1971, 16.12.1972, 18.12.1979, 2.3.1988
Drammens Tidende 5.7.2000
Fremtiden 2.10.1987
Olsen, Astrid og Rolf Simeon Andersen: Moderne antikviteter, norsk keramikk, signaturer og merker 1900-2000. 2000
Illustrasjonene foregir ikke å være et representativt tverrsnitt av Vaatens totale produksjon.
