Drammens Guttemusikkorps
Drammens Ungdomskorps
Øren skolekorps
I min barndom hang det et foto av Drammens Guttemusikkorps på veggen nær skrivebordet til faren min. Fotoet var tatt ved Haug kirke i Øvre Eiker der korpset spilte ved en speiderparade, sannsynligvis i 1923. Det var ikke vanskelig å plukke ham ut på bildet der han sto i bakerste rekke; han var ganske lik seg selv.
Faren min hadde moderate sosiale ambisjoner, og var gjennom det meste av livet sitt svært opptatt av sine egne interesser, men kameratskapet i korpsmiljøet hadde fått en bred plass i minnet, forsto jeg. Men da han ble pensjonist, tok han seg tid til å se bakover i livet, og om årene i to ulike musikkorps snakket han med velvilje hvis han ble spurt.
Drammens Guttemusikkorps
Korpset ble stiftet høsten 1909 etter initiativ av skoleinspektør Andreas Larssen, etter mønster fra andre byer. Midlene ble skaffet til veie av en privatmann. På det tidspunktet var det bare to folkeskoler i Drammen, Bragernes og Strømsø, begge innviet 1893. Korpset skulle bestå av 15 musikanter fra hver skole. Det var 3.klassingene (9 -9 ½ år) som var målgruppen.
Drammens Guttemusikkorps, 1923 Første rekke f.v.: Aage Gulli, Eilert Lundgreen, Torleif Skau Andreassen, Arne Zimmermann, A. Johansen, Thorbjørn Solberg, Leif Eriksen, Arvid Evju, Erling Berg Andre rekke f.v.: Harald Lund, Morten Barkås, Gunnar Bergersen, Jørgen ?, Oskar Fredriksen, Gunnar Bjerke, Amund Bjerke Bakerste rekke f.v.: Einar Wiig, Carl Jonsson, Reidar Nevjar, Erling Knappen, Ole Barkås og Karl Kristiansen.
Ved starten i august 1909 kostet årskurset 40 kroner som skulle betales med 2 kroner ved opptagelsen og 1 krone hver uke seinere. Guttene skulle få en times ukentlig undervisning, 5 elever samtidig. Seks bra menn fra byen gikk sammen om å yte 618 kroner til instrumenter. De guttene som fikk lov å være med, måtte melde seg for overlæreren på sine skoler. Den første instruktør var kjøpmann Allum, amatørmusiker. Drømmen var å få spille offentlig første gang foran barnetoget 17. mai 1910.
Brandengen og Fjellheim skoler var ennå ikke bygd. Da Fjellheim skole ble innviet 1914, ble det etter hvert spørsmål om ikke også Fjellheims elever kunne få være med. De fikk riktig nok lang vei til øvelsene på Bragernes skole som før den ble revet, lå i Dronninggata, nærmeste nabo til Sykehuset som alltid hadde ligget der.
Faren min begynte på Fjellheim skole i 1916. Først i 1922 kom han med som nybegynner. Det var det første året Fjellheim-elever fikk være med. Fra den skolen var det tre gutter til som ble vurdert til opptak: Leif Knudsen, Carl Jonsson (sønnen til bryggerimester Jonsson, husket faren min også) og TA. Som opptaksprøve måtte alle guttene synge en sang. Hvilken sang faren min sang, husket han ikke siden, men han ble opptatt.
Faren min som guttemusiker
Hvis en gutt ønsket et spesielt instrument – fløyte var populært, fikk han gjerne anledning til å øve på det, men som regel måtte en ny elev ta det instrumentet som var ledig. TA fikk med seg hjem en tuba. Den ville moren hans ikke ha i huset, så han måtte slutte med én gang. De andre tre spilte i korpset og var lenge de eneste fra den delen av Drammen. Som instruktører under opplæringen husket faren min brødrene Nils og Hermund Refsdal, og Elias Tvedt. Elias Tvedt var far til Knut Tvedt. Hver gutt fikk et års læretid – 38 á 40 timer. Faren min husket Knut Tvedt som gutt fordi Tvedt-familien bodde i nærheten. Men det var flere som han ikke husket. Som dirigenter virket forskjellige.
Uniformene ble kreert gjennom mødrenes hjemmesøm. Ei båtlue, matroskrage og hvite striper i buksene var godt nok. Farmoren min var sykelig og kraftløs, og ikke i stand til å sy noe til sønnen da han skulle opptas i korpset. Dette fikk Asta Jonsson høre (kona til bryggerimester Carl Joh. Jonsson ved Aass bryggeri), og hun dro omgående til en sydame i Astrea-gården, som hadde sydd utstyret til sin sønn Carl og bestilte utstyr også til faren min. På den måte fikk han det. På et tørkle rundt halsen og foran på brystet skulle det broderes D G M K (Drammens GutteMusikKorps) slik at D G M skulle stå over og K midt under. Det syntes farfaren min var dumt, så faren min var den eneste som hadde bokstavene på en linje. Han fikk høre det av de andre.
I 1923 ble korpset innmeldt i Norges Landsforbund av Gutte- og Ungdomskorps. Dermed kunne det delta i musikklandsstevnet i Horten samme år 14.-15. juli. Det var også det første og eneste musikkstevnet faren min var med på som guttemusikker. Da Kristiania jubilerte i 1924 og skiftet navn til Oslo, var det musikklandsstevene der. Da spilte faren min i ungdomskorpset.
Drammens Ungdomskorps
Faren min hadde i sakene sine et foto også av et annet musikkorps fra sin ungdom: Drammens Ungdomskorps. Der hadde han spilt som noe eldre, men da korpset ble stiftet, var han fortsatt guttemusikker. Denne stiftelsen kunne han om fordi han hadde et utklipp fra DT&BB i 1972. Det var et oppslag om korpsets 50-årsjubileum. Der sto det:
«Allerede i 1920 kunne man spore den første interesse for et ungdomskorps i Drammen. En del eldre gutter i Drammens Guttemusikkorps hadde slått seg sammen, og drev øvelser hjemme hos noen av guttene. Guttene var egentlig for gamle for guttekorpset, men hadde fortsatt instrumenter tilhørende dette. I begynnelsen av 1922 måtte de så levere instrumentene tilbake, men gi slipp på sin hobby ville de ikke. Fulle av «gå-på-humør» havnet de hos musikkhandler Thorbjørnsen og forhørte seg om instrumentpriser. Han lovet å hjelpe så godt han kunne.» Dette skrev DT&BB i et tilbakeblikk på korpsets 50-årige historie i september 1972.
Drammens Ungdomskorps, ca. 1930: Første rekke f.v.: Olaf Jensen, Reidar Dahl, Asbjørn Tangen, Reidar Nevjar, Arvid Sollid, Åge(?) Gulli. Andre rekke f.v.: Fritz Tollefsen, Lorang Nilsen, Georg Kristiansen, Torbjørn Solberg, Einar Evju (dirigent), … Andersen, Harald Jørgensen, Olaf Johansen, Finn Brekke. Tredje rekke f.v.: Carl Jonsson, Henry Steen Hansen (i adm.), Edvin Nilsen, Petter Andersen, Bjarne Solberg, Øyvind Laugerud, Erling Knappen, Eilert Lundgreen, Ole Barkås. Bakerste rekke f.v.: Åge Torgersen, Bjarne Berggren, John Larsen, Einar Wiig, Fredrik Solberg, Harald Herby, ukjent.
Tusen kroner til instrumenter ble skaffet gjennom utlodninger og innsamlinger blant byens borgere. Fra Thorbjørnsen kom det et tilbud på 16 instrumenter for ca. to tusen kroner. Da ble det tatt opp et lån i Drammens Sparebank på nye tusen kroner som ble kausjonert av sang- og musikkentusiasten kjøpmann Anders P. Rese og den samme musikkhandler G. Thorbjørnsen. Dermed kunne korpset stiftes 1. april med 18 medlemmer. Det første styret besto av Lorang Nilsen (formann), Thorleif Tollefsen (kasserer) og Finn Brekke (sekretær). Korpset fikk øve på Bragernes skole mot en mindre leie. Deres første dirigent het Andreas Bonifert. Han var bevisst på sine kvaliteter og godtok ikke en hvilken som helst lønn, så korpset hadde ikke råd til å engasjere ham fast, men han stilte opp ved konsertene og noen få øvelser.
Andreas Bonifert var en da 37 år gammel ungarsk musiker som var kommet til Norge i 1920. Året etter kom han inn i Parkmusikken der han straks ble korpsets 1.-kornettist. I 1921 var han også med å stifte Jernbanens Musikkorps i Drammen og var dets første dirigent. Han giftet seg med Ebba Frederikke Lund i 1937, og de bosatte seg i Norge. Hun døde i 1965, og fem år etter reiste den 87 år gamle Andreas Bonifert tilbake til Ungarn.
Korpset deltok i musikkstevnet i Arendal 1926. Der fikk faren min oppleve den kjente norske komponisten og militærmusikeren, dirigenten Oscar Borg. Han hadde vært æresdirigent ved alle korpslandsstevner til da. Dette var det siste Borg deltok i. Han døde i 1930.
En reise til Arendal var ikke lite for en drøyt 16 år gammel gutt fra lavere middelklasse, så reisen til Bergen i 1928 (1.-2.7) må ha vært et eventyr. Dette var hendelser han ikke nevnte i ettertid. Kanskje syntes han det var for lite å trekke fram. Da vi snakket om dette, var verden blitt så storaktig at det ble for smått – kanskje? Kanskje det bare var detaljer for ham som han ikke hadde lagt noe vekt på å huske? Jeg vet ikke, men dokumentasjon om hans stevnevirksomhet – og dermed også annen korpsaktivitet – finnes i medaljene hans.
Et nystiftet ungdomskorps gis ingen garanti for suksess. Det ligger i sakens natur. Ungdomstiden er en brytningstid der mye skal utforskes. Stabilitet kan være en utfordring. Faren min var stabil lenge. Han var gått ut av folkeskolen i 1924 og kom til å bo hjemme de nærmeste årene, i noen av dem som hjelper for sin far som var snekkersvenn og en anerkjent trappesnekker. Det betydde at han kunne delta i alle øvelser og opptredener. Sommeren 1929 meldte han seg til Garden og var der et halvt år. Den høsten lå virksomheten hans i korpset nede.
Da han høsten 1930 kom inn på lærerskolen, med start i Holmestrand og fortsettelse i Oslo, ble det upraktisk for ham. Men i Holmestrand-tiden var han i Drammen fra tid til annen. At han «hang med» fram til sommeren 1931, bekreftes av at medaljesamlingen hans inneholder også en medalje fra det året.
Det var forståelig at han ville henge med til da. Hans tidligere korpsledere, Nils Refsdal og Elias Tvedt, foresto et landsstevne her i byen den sommeren, det 7. landsstevnet i rekken – og det største til da. Så vel Drammens Guttemusikkorps som Ungdomskorpset skulle bidra med arrangement og musikk. Faren min ville selvsagt ta med seg et landsstevne i hjembyen, i byen der han hadde lært å spille og å bli glad i korpsmusikken og -miljøet. Stevnet ble holdt 27.- 29. juni med ca. 2500 deltagere, strålende vær, vakre uniformer og klingende musikk.
Det ble avslutningen på hans aktive korpsdeltakelse.
Arne Kauserud
I ungdomskorpset hadde faren min en bestekamerat som han innimellom fortalte om, Arne Kauserud. Han var en eminent trommeslager og vikarierte for Parkmusikkens trommeslager Hilden når han hadde forfall. Kauserud hadde også deltidsjobber som musiker på Britannia Hotell. Av yrke var han maler og arbeidet for malermester Thorne, men den gang var maleryrket et sesongyrke med sesong om sommeren.
Kauserud var også en meget dyktig amatørkunstmaler, så da det var stille om vinteren, malte han bilder. Den kjente maleren Anders Kongsrud var det store forbildet hans, og han malte derfor mye fugler. Han hadde utstoppede fugler som han malte fra alle sider. Den gang blandet malerne farger selv av olje, fargepulver etc. Kauserud var en vel ansett fargeblander og hadde mange ekstra-oppgaver med blanding av farger for andre malere. Denne sansen for farger kan man lett se på bilder han malte.
Arne Kauserud var sønn av byggmester Peder Kauserud og kona Karoline. Familien bodde i Rebbansbakken. Ekteparet hadde i alt 12 barn. Karoline døde kort etter at det siste barnet ble født. Det sier seg selv at det ble vanskelig for den bare drøyt fem år gamle Arne.
Arne Kauserud giftet seg med Andlaug Laurine Strømnæs i 1930. Han døde tragisk samme år bare 24 år gammel og etterlot seg kone og et nyfødt barn. Han ble gravlagt på Strømsgodset kirkegård.
I mitt barndomshjem var det på veggene alltid plass til malerier malt av fars gode venn, Arne Kauserud så lenge mine foreldre levde. Etter det overtok jeg to av dem.
Maleri signert Arne Kauserud. Motiv fra Stavern. Kopiert etter Hans F. Gude
Øren skolekorps
Men det var ikke slutt etter Ungdomskorpset. Skjebnen kom til å lede faren min inn i en mulighet han ikke tidlig kunne ha sett for seg eller ha planlagt; det kalles en tilfeldighet. Da Øren skole var nybygd og tatt i bruk høsten 1964, ble han den aller første rektor på skolen. Hans ærgjerrighet var det aldri noe å utsette på. Ideen om et skolekorps også på Øren tror jeg ble formet nær sagt øyeblikkelig. I Drammen var det flere skoler som hadde eget skolekorps. Som tidligere korpsmusiker følte han uro ved det å skulle lede en av de få skolene i Drammen uten korps. Han var en handlingens mann, det skal sies. Ved hjelp av gode krefter kunne Øren skolekorps debutere offentlig 17. mai 1970. At det besto bare var gutter, var en selvfølge da.
Jeg husker faren min var stolt den dagen. Han hadde grunn til det.
Øren skolekorps. Fotoet er utlånt av Håvard Skogholt
Jeg har sjekket det faren min fortalte, mot tilgjengelige skrevne, datidige kilder, og gjort noen tilpasninger der det har vært nødvendig. Teksten er ellers tilført opplysninger fra andre kilder, særlig delen om ungdomskorpset.
Andre kilder:
Bratsberg, Bjørgvin: Fra Borgervæpningen til våre dager. Drammen 1967.
Guttemusikken i Dammen 25 år. Buskeruds Blad 28.5.1933
Drammens Ungdomskorps 10 år. Drammens Tidende 11.6.1932
Drammens Ungdomskorps 15 år. Drammens Tidende 17.4.1937
Drammens Ungdomskorps 50 år. Drammens Tidende 9.9.1972